Markedet og økonomien i 2010

Året startet riktignok med en rekke optimistiske vurderinger og lyspunkter. Vi gikk inn i 2010 med klare håp om en opptur, etter tidenes stimulanse- og redningspakker. I første kvartal steg aksjemarkedet kraftig, både hjemme og ute.

Så stod de dårlige nyhetene i kø. Aske fra et vulkanutbrudd på Island lammet store deler av flytrafikken i Europa. Gjeldskrisen eskalerte i Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia, med frykt for spredning til enda flere land. Økonomer på rekke og rad presenterte advarsler om årelange innstramninger i OECD, supplert med heftige protester og demonstrasjoner mot innsparingsforslagene. I USA tiltok diskusjonen om en mulig double dip, altså en ny resesjon på hælene av den forrige, mens Kina stadig oftere ble omtalt i forbindelse med inflasjonsfare og oppblåsing av en boligboble.

På toppen av dette fikk vi en omfattende oljekatastrofe i Mexicogulfen, fulgt av strenge restriksjoner som også rammet norske selskaper. Og når dette skrives, viser foreløpige tall fra IMF at opphentingen i de utviklede økonomiene ikke har vært så kraftig likevel. For de fleste av disse landene, Norge inkludert, har BNP ennå ikke klatret tilbake til 2008-nivået.

Så hvem skulle trodd at hovedindeksen på Oslo Børs ville stige med 18 prosent i fjor? At inntjeningen for selskapene i indeksen skulle stige med hele 31 prosent? Eller at volatiliteten (svingningene) skulle bli lavere enn på tre år?

Dét var i alle fall ikke åpenbart om man hovedsakelig brukte makronyheter og nøkkeltall til å analysere markedsutviklingen. Året 2010 gav med andre ord et nytt eksempel på verdien av å forstå selskaper, bransjer og langsiktige utviklingstrekk, fremfor å time topper og bunner i markedet.